Som du kanskje har sett, så har jeg et 17. mai-tema gående på bloggen nå om dagen. Frem til 17. mai vil jeg legge ut bilder fra nasjonaldagsfeiringen i min familie fra «gamle dager», på 60-tallet. Bildene er stort sett tatt av min far, som var en ivrig amatørfotograf, mens andre er tatt av min mor. De bildene jeg legger ut i dag er imidlertid ikke fra 60-tallet, – de er fra min egen russetid på Lillehammer i 1981. Og denne gangen er det meg (stort sett) som er fotografen.
Det kan virke som det er så kort tid siden 1981, men det er det naturligvis ikke. Det er faktisk hele 33 år (hjelpes meg), og det er jo nesten som en evighet å regne. Det jeg tror, er at russefeiringen var noe annerledes i 1981 enn i dag. I hvert fall var den ikke så kommersiell.
En forskjell fra i dag, er at vi gikk i den samme klassen gjennom alle tre årene på gymnaset. Vi byttet ikke studieretninger, eller forandret miljøer underveis i skoleløpet, slik det er vanlig nå. Vi gikk i klasse med de samme folkene, og det gjorde sitt til at vi fikk et veldig godt klassemiljø. Jeg har forsatt kontakt med klassekameratene mine, og andre jevnaldrende, fra den tiden jeg gikk på gymnaset.
Allerede tidlig i det tredje skoleåret ble ansvaret for russeaktivitetene organisert opp. Noen, vanligvis journalistspirene, fikk ansvaret for russeavisen. Andre igjen ble med i russerevyen, mens andre igjen, deriblant jeg, ble med i komiteen for russetoget.
Russeavisen var en skikkelig artig publikasjon som skulle ha skråblikk på det meste, og den ble trykket som en helt vanlig avis. Den skulle først og fremst presentere elevene i klassene, men skulle også ha litt kule reportasjer med fokus på hendelser og politikk i lokalsamfunnet – sett fra russens litt løsslupne ståsted. Også russetoget jobbet vi veldig mye med. Det skulle ha snert til aktuelle saker, og vi planla toget i flere uker forut for 17.mai. Tiltross for en muligens noe redusert forfatning etter feiringen natten før, møtte vi opp på skolen 17.mai utpå dagen for å male plakater. Vi malte med store røde bokstaver, og spikret opp plakatene på lange trestenger. Toget skulle ha sketsjer underveis, også de hadde vi planlagt i ukene før 17. mai. I teorien skulle alle vite hva som var deres oppgave i toget, men jeg tror nok at de fleste innslag ble til ved improvisasjonens kunst underveis. Russebilene var forresten også et vesentlig innslag i toget, og de var stort sett i en elendig forfatning, Det var nesten bare flaksen om de kom seg gjennom toget uten å stoppe opp. Jeg tror ikke det var noen russebusser den gang, men store biler og lastebiler var det nok en del av. Toget gikk gjennom Lillehammers gater på ettermiddagen 17. mai.
Russerevy og russesang. En annen storsatsing var russerevyen. Også den hadde sketsjer og sanger som harselerte med dette og hint. Jeg mener at revyen trakk fulle hus i dagevis, og jeg husker også at revyen hadde laget en egen sang spesielt for russekullet det året.
Ellers tror jeg at russetiden var stort sett som nå. Vi deltok på fester med russ fra andre skoler, og vi dro rundt på russefester til ymse steder,- for eksempel til fossefallene ved Mesnaelva. Undrenes tid var tydeligvis ikke forbi, for ingen ramla nedi fossen, heldigvis. Og vi festet på byens utesteder, særlig på det høyt elskede utestedet Terrassen, som dessverre er nedlagt nå. På 17. mai om morgenen kjørte vi rundt med russebilene for å vekke lærerne, og på formiddagen deltok vi i barnetoget. Når alt kommer til alt, tror jeg det var dette som var russefeiringens høydepunkt. Å løpe gjennom barnetoget, dele ut russekort, rope, synge og skråle.
helt, sant, bodil. tiden går fort, men det betyr jo at vi lever.