Det har vært litt stille fra meg noen dager, og det skyldes at tiden har gått så altfor fort. Altfor fort til at jeg har rukket å blogge.
Men her er jeg, og jeg håper at jeg snart er tilbake i mine faste bloggerutiner igjen. Jeg har jo en viss glede av å skrive og ta bilder, og jeg kommer nok til å fortsette med bloggingen en stund til.
——-
Akkurat nå er det sen kveld og vi skriver den første november. November synes jeg er den aller tyngste måneden i året. November er så mørk. Solen er så langt borte. Jeg ser på november som en tunnel en bare må komme seg igjennom, for å komme ut til julen og lysere tider på den andre siden. Det hadde hjulpet veldig hvis det hadde kommet litt snø, for da hadde alt blitt så mye lysere. Men det er lenge siden at det kom noe snø av betydning i november her jeg bor.
Jeg tenker på det gamle utsagnet «Det kommer ikke an på hvordan du har det, men hvordan du tar det». Det går faktisk an å tenke, velge og handle slik at livet blir bedre.
Jeg tenker at i år skal jeg prøve å gjøre det beste ut av november. Jeg skal prøve å ikke la meg dra ned i mørket, men gjøre november så lys som mulig. Ved å tenne lys, tenne bål, gjøre hyggelige ting, begynne å forberede jula og kanskje ta ut noen feriedager.
Jeg skal prøve å tenke positive tanker om november. Jeg skal tenke at november er en antistress-måned som gir mulighet for ro og innhenting. Det er fint å ha noen slike måneder også. Kanskje trenger vi november?
