Vi har en god gammel ørelappstol i et rolig hjørne av stua, under trappa. I fjor var denne stolen så falleferdig at valget sto mellom å kaste den, eller å gi den et nytt liv. Vi valgte det siste, og det angrer vi ikke på i dag. Vi har fått en riktig godstol, og et koselig sted å sitte og slappe av. Og stolen er en del av familiens historie, den har tilhørt barnas oldefar, så den har hatt et langt liv allerede.
