Kvelder som i går, får meg til å tenke på Vidar Sandbæk’s vakre vise «Menuett i mai». For i går kveld var det virkelig grogrønt overalt, – det var så lysegrønt og en kunne nesten høre alt det som vokser og gror. Kvelden var lys, varm og mild. Tenk å kunne sitte ute til langt uti lyse forsommernatten under et epletre i full blomst. Tenk å kunne sitte ute i den sene maikvelden, og kjenne duften av søt og tung hegg fylle luften, mens fuglene fortsatt holder et svare leven høyt oppe i trekronene. Det er nesten så det er en gave. Det er nesten så det er en gave å se bjørka stå grogrønn og løvrik i skogen bortenfor. Nesten som en gave å høre bruset fra den vårflommende elva like i nærheten, som om den spiller en egen melodi bare for den lyse kvelden. På kvelder som i går er det virkelig som om livet forærer en blomsterbukett.
Det er ongdom og det er drømmer,
det er lengsel i alle gjømmer,
sjå det gjynger, sjå det gjynger
i en fin menuett.
Det er sammar i vente,
det er lykke å hente.
Det er livet som forærer
deg en blomebukett.
Utdrag fra «Menuett i mai» av Vidar Sandbæk.
