Jeg har bare ikke tenkt over det før. Men nå er det merkbart. Plutselig har det blitt litt mer høst. Det blå timen på ettermiddagen er tilbake igjen, og på kveldene er det tidligere mørkt. Om dagen er det fortsatt varmt, men solen står lavere på himmelen og luften er klar.
På denne tiden av året blir jeg alltid fyllt med et visst vemod. Det er noe trist ved at den varme sommeren er over, og det går mot høst og vinter. Årstidens skifting føles litt ugjenkallelig. Men det er noe fint ved det også, når en ny årstid kommer i all sin glans, og gir plass til forandring og til noe nytt.
Jeg har begynt å fyre på peisen igjen, og tenne lys. I går tok jeg frem lusekoften fra skapet, og i dag kommer årets forsyning av vinterved. En av de første dagene skal eplene i hagen plukkes inn. Jo, høsten er nok her nå.
