Det er en helt vanlig tirsdag i januar, og det stor stemning i huset. For Cathinka, yngste datter på 19 år, har nettopp kommet hjem etter å ha vært på en lengre utenlandsreise. Hun har vært på misjonsoppdrag i Australia og på Fiji, men nå er hun hjemme igjen. I anledning hjemkomsten så lager jeg en liten velkomstmiddag for henne, for resten av familien, og for en venninne som hun har på besøk. Vi koser oss utover kvelden med god mat og godt drikke.
Og Cathinka forteller om den lange reisen hun har vært på. Om mennesker hun har møtt underveis. Om den enestående gjestfriheten hun har møtt hos befolkningen på Fiji. Om et samfunn der de nesten ikke har noen ting, men der de deler alt de har med gjester, familie, venner og naboer likevel. Om et samfunn der de klarer seg med betydelig mindre.
Så snakker vi om Norge. Om vårt behov for å eie. Om at vi har så mye mer enn det vi egentlig trenger. Og om hvor vanskelig det er for enkeltmennesker å leve miljøvennlig, og bryte ut av det materielle forbruksmønsteret.
