Av og til kan jeg drømme om et liv på landet. Om et småbruk med grønnsaksland og utmark, der det er dyr, og der det for det meste er sol og sommer. Der en bor nært til naturen, og kan følge årstidene tett. Men, – det er bare en drøm. Jeg vet jo at det ikke er særlig realistisk å flytte ut på landsbygda, og i grunnen har jeg det aldeles utmerket her jeg bor. Jeg har mer enn nok med huset og hytta som jeg har, og småbrukerlivet er ikke bare idyll. Men likevel.
I helgen kjørte jeg til Västra Götaland i Sverige for å besøke en kollega som har en stuga der. Det var virkelig koselig å besøke henne, og vi hadde en veldig hyggelig helg. Og jeg forstår godt at hun drar ned til stugan sin så snart hun har fri. For der var det fint! Virkelig flott svensk landsbygd!
Stugan var i typisk svensk stil. Liten og rødmalt, med smårutete hvite vinduer. Det var flere hus på eiendommen, og den lå like ved en innsjø. Det var bare å gå ned til vannet og ta seg et bad hvis en ville. Men akkurat det fristet ikke meg (for en gangs skyld), temperaturen lå på ca. 14 grader. Utenfor stugan hadde hun en stor og frodig hage der hun dyrket grønnsaker og blomster.
Etter en veldig hyggelig kveld i går, gikk vi ut på tur i dag. Vi gikk gjennom landskapet, forbi andre stugar og gårder. På turen gjennom skogen fant vi sopp, og så mye bær.
Hvem vet? Kanskje det er noe innerst inne som drar en mot jorda , skogen og dyrelivet? I så fall så tror jeg at jeg ikke er den eneste som føler det slik. I vårt høyteknologiske og forbruksorienterte samfunn er det mange som ønsker seg nærmere til jordbruk og naturen.
