Å vera i livet
(Tre vers til mor)
Dette å vera i livet,
open for alt ikring,
bunden med sterke røter
til menneske og til ting,
gi både hjarte og hender
i omsorg som aldri svik,
var det som gav meining til ferda di
og let deg få kjenne deg rik
Og den som er rik vil ha seg
eit hus som er såleis bygt
at alle som høyrer til huset
kjenner det godt og trygt,
og såleis at framande gjerne
kjem innom dørene der
og aukar den rikdom som finst der før
med alt det dei sjølva er.
Fattig var du som aldri
i livet du kjenne fekk
at mellom deg og dei andre
levande straumar gjekk
av tillit og varme som styrkte
kvart band som til livet deg batt,
og lar deg få kjenne, når alt blir gjort opp,
at meir enn du gav, fekk du att.
Halldis Moren Vesaas
————————————————————Dette diktet av Halldis Moren Vesaas er jeg veldig glad i. Jeg synes det beskriver så flott det å være i livet, det å være bundet til mennesker og ting, og det å ha en gjerning i omsorg. Også det å være knyttet til andre i åpenhet og tillit, synes jeg er vakkert beskrevet.
Jeg husker første gang jeg kom i kontakt med diktene til Halldis Moren Vesaas. Da var jeg 18 år og gikk på gymnaset på Lillehammer. Diktene hennes gjorde et stort inntrykk på meg. Jeg syntes hun skrev så fint om kvinneliv i de ulike livsfasene: om forelskelse, parforhold, den modne kvinnen og om sitt perspektiv på livet.
Også diktene » Har vandra så langt», og «Ferdaminne frå sommaren 1985», om kjærlighet i moden alder og kyssing i heisen, er jeg glad i.