Hei! Her er jeg tilbake igjen etter en heller laber uke. Jeg hadde planer om både det ene og det andre denne uka, men de måtte jeg bare glemme. På tirsdag ble jeg nemlig sjuk, og fikk beskjed av legen om å holde meg i ro. Så uka har stort sett blitt tilbrakt i sofaen. Helt utrolig kjedelig, men likevel fornuftig. Nå fredag ettermiddag føler jeg endelig at jeg er på bedringens vei,
Uka har likevel hatt sine lyspunkter. På onsdag fylte jeg år, og fikk massevis av hyggelige hilsener både på Facebook, SMS, e-post og telefon. Blomster og gaver fikk jeg også. Så koselig og rørende! Jeg synes det er så hyggelig at så mange husket på meg på bursdagen.
Noen feiring av dagen ble det naturlig nok ikke. Men det gjorde ikke noe. Jeg hadde jo en super feiring med familien sist søndag, og alle de koselige hilsenene gjorde uansett dagen til en opptur.
—
Nå er jeg ett år eldre, og for første gang er jeg nærmere seksti enn femti. Det er litt rart å tenke på at pensjonsalderen rykker stadig nærmere, selv om det ennå er lenge til. Men jeg føler ikke på noen måte at alderen tynger. Som en av mine Facebookvenner sa: Alder er bare en holdning. Og det er det virkelig noe i!
Jeg føler meg heldig som har en god helse, det tar jeg ikke som en selvfølge.
Jeg tenker at jeg fortsatt har mye uopplevd. Det er så mye spennende å se, gjøre og oppleve. Og å utforske. Både i det nære og i den vide verden. Jeg ser frem til å møte mennesker jeg ennå ikke har møtt.
Og så tenker jeg at det fortsatt er mange muligheter jeg kan gripe. Og så mye nytt jeg kan lære. Det gjelder hele livet, enten en er gammel eller ung.
Det føles fint å være midt i livet, og føle at en lever.
Jag vill leva lycklig
För att jag är jag
Kunna vara stark och fri
Se hur natten går mot dag
Jag är här
Och mitt liv är bara mitt
Och den himmel jag trodde fanns
Ska jag hitta där nånstans
Jag vill känna att jag levt mitt livUtdrag fra Gabriellas sång.