Noen tanker om å ta vare på bybutikkene i en tid da mer og mer kjøpes på nett
Jeg liker å julehandle, men jeg liker ikke å julehandle hvis det er fullt opp med folk på kjøpesenteret og det er lange køer i butikkene og mye stress.
Da har jeg mest lyst til å komme meg hjem så fort som mulig.
Men på en hverdag, tidlig på morgenen, tidlig i desember, i sentrum av en by, – da er det koselig å julehandle.
Det hadde jeg anledning til tidligere denne uken, da jeg var på Lillehammer på besøk hos min mor. På mandag på morgenen gikk jeg ut på julehandel, for å gjøre julegaveinnkjøp både for henne og for meg selv.
Jeg ruslet rundt i snøfylte gater i sentrum av byen. Det var kuldegrader, snø og julestemning.
Den koselige julegaten på Lillehammer lyste. Utenfor butikkene sto det lykter med tente lys.
Mange hadde satt ut gode tilbud på fortauet utenfor butikken sin.
Det var salg av juletrær.
Jeg tenker at handelslivet i en by er noe for seg selv. All verdens netthandel kan ikke konkurrere med stemningen og folkelivet som er i en by. Det er noe med byens puls, møteplassene, cafeene, restaurantene og butikkene. Byen er ekte og det er noe som er unikt for hver by.
Jeg har kjøpt endel julegaver på nettet i år, men jeg tenker at for neste år skal jeg prøve å kjøpe flere av julegavene mine lokalt, i lokale butikker.
Jeg tror det er viktig å hegne særlig om sentrum i byen, i konkurransen de har mellom netthandel og store kjøpesenta.
De ulike handelssteder og handelsformer må naturligvis leve side om side, men byene og tettstedene synes jeg er viktige som møteplasser, for opplevelser og for turisme. Da må de satses på og støttes.
