Her er noen glimt fra kjøkkenhageåret 2025 – hva jeg lyktes med, og hva som ikke ble så vellykket.
Om hagen
Jeg har en liten hage ved skogkanten i Nordmarka. Lysforholdene er ikke optimale, siden hagen er omgitt av høye trær, men jeg får likevel til en god del. Etter flere år med prøving og feiling vet jeg stort sett hva som trives her, og hva som ikke gjør det. Jeg prøver likevel alltid noe nytt hvert år.
Jeg har fire doble plantekasser i høyden, 60 cm dype, mange store krukker (60 cm høye og 60 cm dype), samt flere små drivhus fra Biltema. De fungerer helt fint, og jeg har fått til mange flotte avlinger i dem.
Når det gjelder plantekasser er det utrolig hvor mye man kan få ut av bare noen få plantekasser – så lenge man sår riktig.
En feil jeg ofte har gjort tidligere, er å plante for tett. Det er også viktig å tenke på høyde og veksttid, slik at plantene ikke konkurrerer for mye med hverandre.
Vintersåing
De siste årene har jeg vintersådd frø, og det fungerer kjempebra. Det innebærer at jeg breddsår (drysser frøene utover) i små bokser, som jeg setter utendørs i plastbokser med lokk. I boksene har jeg boret noen hull. Deretter legger jeg litt snø oppå og lar det stå til våren.
Plantene som spirer på denne måten blir kraftige og fine, og de trenger ikke herding. Jeg sår dette i begynnelsen av mars. Men jeg sår også noe inne, blant annet tomater, siden ikke alt egner seg for utendørs såing.
Se video nedenfor fra Sara Backmo om vintersåing som jeg har latt meg inspirere og lært fra.
Vintersådd av grönsaker i plastback(Youtube.com)
Frø kjøper jeg som regel på salg sesongen før, og de har alltid holdt seg godt.
Plantekassene og jorda
Plantekassene står rett på plenen. Da jeg anla dem, la jeg papp og aviser i bunnen, fulgt av plenavfall, løv, annet hageavfall, kvist og kvast. Over dette fylte jeg på med plantejord, kugjødselkompost og annet organisk materiale.
Hvert år bruker jeg jorda fra sesongen før. Jeg følger forskernes råd og tilfører ny næring, blant annet hønsegjødsel og kompost.
Du kan bruke plantejorda i flere år(forskning.no)
Grønnsaker jeg lyktes med
Poteter
Poteter er kjempelette å få til. Jeg fikk mange kilo ut av bare tolv settepoteter i én plantekasse.
Squash og gresskar
Squashen ga svært god avling, med mange frukter fra noen få planter. To squashplanter er best i en plantekasse har jeg funnet ut. De holdt seg lenge i kjøleskapet utover høsten, så det ble skikkelig matauk. Gresskarene kom også fint.
Purre
Jeg sådde masse purre, men de kom opp som vårløk. Det var helt OK. Jeg laget pesto og frøs ned store mengder til bruk gjennom vinteren.
Persille
Persillen ble også veldig vellykket. Jeg fikk veldig bra avling som jeg frøs ned.
Tomater
Tomatsesongen i år ble ikke den største suksessen. Mange planter tok kvelden på grunn av en uventet maistorm. Heldigvis overlevde noen og ga god avling. Mange tomater forble grønne, men jeg tok dem inn, ettermodnet dem og laget tomatmarmelade.
Mangold og ruccola
Begge deler vokste kjempefint – og det ble gode avlinger. Det ble så store mengder at det var vanskelig å få spist opp alt.
Bondebønner
Også bondebønnene var vellykkede, og ga en pen liten avling som jeg frøs ned.
Blomster
Blomkarse og ringblomst er sikre vinnere og gjør seg veldig godt mellom grønnsakene i plantekassene.
Årets nykommer
Mauritansk kattost var årets store overraskelse. Jeg har aldri sett maken til humlemagnet. Humler og bier elsket den, og den blomstret hele sommeren. Humlene var også svært begeistret for blomstrende oregano. Begge disse vekstene skal jeg definitivt ha igjen neste år. Kattosten var også veldig fin i buketter.
Bær og frukt
Rips og solbær gir alltid rikelig avling og er virkelig gull å ha i hagen. Jeg fryser ned bærene og bruker dem gjennom hele året.
Avlingen av epler og plommer ble bare delvis vellykket. Trærne sliter med gul monilia, en soppsykdom. Til våren skal de beskjæres – så jeg får håpe det hjelper.
Det jeg ikke lyktes med
Sukkererter og dill
Disse har jeg aldri fått helt til her. Det kan være de litt mørke forholdene som gjør det vanskelig, men jeg gir ikke opp og prøver igjen neste år.
Grønnkål
Grønnkål er min store favorittgrønnsak, og jeg har alltid lykkes med den tidligere – men ikke i år. Den kom først fint opp, men ble etter hvert helt spist opp av kålflue. Senere på høsten kom den fint tilbake. Så fikk hagen besøk av en flokk rådyr som koste seg noe skikkelig med det som hadde kommet tilbake. Det er ikke alltid lett å være hobbydyrker…
Heldigvis hadde jeg satt både palmekål og grønnkål på hytta også, så vinterforrådet ble reddet.
Jordbær i plantekasser
Jeg har aldri fått til det her, så til neste år prøver jeg noe annet i stedet.
Årets mest irriterende plante
Løpstikke. Den skal fjernes. Den vokser som et uvær og er lite anvendelig i mat på grunn av den svært sterke smaken.
Årets dyr i hagen
Grevling og rådyr. Det er jo på en måte artig å se ville dyr i hagen, men alt i alt er de ikke velkomne:)
