
«Der er ingenting i verden så stille som sne» – dikt
På den dagen i året, når den aller første snøen kommer, er det så fint å bo ved skogen. I

På den dagen i året, når den aller første snøen kommer, er det så fint å bo ved skogen. I

Vem kan segla Vem kan segla förutan vind vem kan ro utan åror vem kan skiljas från vännen sin utan

Träden blommar i rimfrost Träden blommar i rimfrost. Björkarnas grenar darrar under dropparna. Inga blad är vackrare än frusen dagg.

Kjente jeg deg? Kjente jeg deg egentlig. Noe du aldri fikk sagt eller vi lot ligge. Halv- tenkte tanker. En

BRAHMS Brahms i Konserthuset «Ein Deutsches Requiem» – tonene trenger gjennom mitt altfor tapre hverdagspanser river ned vernende vegger rykker

Lyset Kjære, alt som du viser meg noSå utenkt som mangt av det erKan det vel hende eg ikkje forstodom

På den dagen i året, når den aller første snøen kommer, er det så fint å bo ved skogen. I

Vem kan segla Vem kan segla förutan vind vem kan ro utan åror vem kan skiljas från vännen sin utan

Träden blommar i rimfrost Träden blommar i rimfrost. Björkarnas grenar darrar under dropparna. Inga blad är vackrare än frusen dagg.

Kjente jeg deg? Kjente jeg deg egentlig. Noe du aldri fikk sagt eller vi lot ligge. Halv- tenkte tanker. En

BRAHMS Brahms i Konserthuset «Ein Deutsches Requiem» – tonene trenger gjennom mitt altfor tapre hverdagspanser river ned vernende vegger rykker

Lyset Kjære, alt som du viser meg noSå utenkt som mangt av det erKan det vel hende eg ikkje forstodom