Category: Dikt – livet

Du lever Du rusler gjennom skogen, med sol på hendene dine som varmen av blyge kjærtegn. Da trår du på

I et landskap I et landskap, nytt og uten minner, Står et epletre i blomst og skinner. Stien går seg

Vem kan segla Vem kan segla förutan vind vem kan ro utan åror vem kan skiljas från vännen sin utan

Din veg Ingen har varda den vegen du skal gå ut i det ukjende, ut i det blå. Dette er

Ta deg tid Ta deg tid til å være vennlig – det er veien til lykkelig liv. Ta deg tid

Om alle tre var like Om alle tre var like og alle blomar blå og alle fuglar svarte og alle

BRAHMS Brahms i Konserthuset  «Ein Deutsches Requiem» – tonene trenger gjennom  mitt altfor tapre hverdagspanser  river ned vernende vegger  rykker

Broer Slik vil jeg begynne å snakke om broer: Broene som er blitt en del av dette landskapet Disse buene

DEN LEVENDE STILLHET Det er rart med stillheten i skogen den er aldri fravær av lyd, aldri tom og skremmende,

På stengrunn De unge bjerkene i svarte byen de står og bruser med sitt lyse løv, som om de åndet