
«Kartfjes», av Levi Henriksen – dikt
KARTFJES Dagene skal falle sammen, kjære, bli utydelige i kantene og krympe. Vi skal krabbe tilbake mot fødselen, bli små

KARTFJES Dagene skal falle sammen, kjære, bli utydelige i kantene og krympe. Vi skal krabbe tilbake mot fødselen, bli små

Det er den draumen me ber på at noko vidunderlig skal skje, at det må skje – at tidi skal

DEN LEVENDE STILLHET Det er rart med stillheten i skogen den er aldri fravær av lyd, aldri tom og skremmende,

Jeg vil til skogen Jeg vil til skogen, – jeg vil til våren der tiurleiken går glad og yr. Om

På stengrunn De unge bjerkene i svarte byen de står og bruser med sitt lyse løv, som om de åndet

ASTRONOMI Katinka er ikke større enn akkurat som så. Hun liker så å spørre om allting i det blå –

FEBRUARDIALOG De er to. – Hva er det for måned vi har? – Du vet det jo. – Februar? –

Morgon När morgonens sol genom rutan smyger glad och försiktig lik ett barn, som vill överraska tidigt, tidigt en festlig

Mine Længsler Hvor saare lidet vil der til, For lykkelig at være Et muntert Sind, en Piges Smiil, En Ven,

Vinteren Fra dengang jeg var Smaagut, jeg kan huske med hvad Lyst, Vinteren fyldte mit barnlige Bryst, hvilken jublende Fryd
Du må være logget inn for å legge inn en kommentar.