Jeg har hatt en strålende helg – og den ble ekstra fin siden dette også var helgen for min bursdag.
Bursdagen på lørdag opprant med nydelig vær. Da jeg satt med dagens første kaffekopp, tenkte jeg et øyeblikk også over at jeg nå har lagt enda et år til livet. Jeg er fortsatt i begynnelsen av sekstiårene. Alderen tynger ikke. Jeg er frisk, livsglad og i god form, er i full jobb og fyller dagene med ting jeg liker å gjøre. Sekstiåringer nå for tiden er jo tidligere tiders femtiåringer.
Bursdagsportrett på bildet over! Og det ble tatt av min kollega Maria på fredag.
Jeg satt ikke så lenge i sofaen og reflekterte denne morgenen, men satte i gang med å forberede mat til familielunsjen litt senere på dagen. Temaet jeg hadde valg for lunsjen var middelhavsmat, og i en fei laget jeg ulike meze-retter for lunchbordet.
Og det ble jo riktig så bra. Her har jeg dekket opp før gjestene kom.
Etter hvert kom altså familien på besøk. Det var, som alltid, hyggelig. Vi koste oss med mat og hyggelig samvær til langt utpå ettermiddagen.
Jeg hadde egentlig ikke forventet meg noen gaver, og ble både overrasket og veldig glad for det familien hadde med.
En rørende tegning fra mitt lille barnebarn var jo det aller koseligste. I tillegg fikk jeg en fantastisk smartklokke. Jeg er entusiast når det gjelder trenings- og smartklokker, så denne kommer jeg til å få stor glede av. Jeg gleder meg til å utforske alle funksjonene.
Fra broren min og familien fikk jeg en inspirerende hagebok som jeg ser frem til å lese. Ellers ble det også sjokolade, et bokmerke og et fint bilde fra nevøen min og hans familie.
Da kvelden kom, tente jeg lys og tenkte enda litt mer over det å ha bursdag.
Jeg lever et godt liv, og jeg synes faktisk at sekstiårene er en tid for frihet. Barna er voksne, og nå kan jeg virkelig ha det gøy og gjøre akkurat det jeg vil – kose meg med barnebarna og leve livet. Reise, ta kurs, lære noe nytt, gå på konserter, museer, utstillinger. Oppleve ting sammen med nettverket mitt Jeg har også en jobb som innebærer mye jobbing og løpende digitalt arbeid. Det er jeg veldig glad for, siden hele tilværelsen nå for tiden er så digital.
Med årene har jeg blitt mer bevisst på hvor viktig det er å leve i nuet. Det gjelder å leve livet – mens man kan. Etter fylte seksti kan helsa endre seg, det er det ingen tvil om. Så lang bucketliste tenker jeg absolutt at jeg må ha.
Ellers i helga: Den har vært preget av vårstemning. Nå begynner det så smått å grønnes litt i hagen. Vårblomstene lyser opp.
Hvitveisen har begynt å blomstre i hagen også – tidligere noengang enn jeg kan huske. Da jeg vokste opp pyntet vi med hvitveis til 17. mai. Klimaendringene er merkbare rett utenfor døra tydeligvis.
En liten tur ut i øsende regnvær ble det på søndag ettermiddag. Bilde fra fossen nedenfor huset mitt.
Det var vårlig ute i skogen også. Masse hestehov langs stien der jeg gikk.
