I dag 22. april er det jordens dag, Earth Day, og i anledning dagen deler jeg en liten historie.
Det var en vårdag for noen år siden. Solen skinte og det begynte å bli varmt i luften. Det luktet av vår, jord og tulipaner. Jeg tenkte at dette måtte være en perfekt dag for å begynne å plante i plantekasser ute i hagen. Så jeg skred til verket begynte å spa og blande jord. Tok oppi gjødsel i kassene, kvist og kvast, og gjorde alt klart for at mine vintersådde grønnsaker endelig skulle få komme i jorda
Etter en stund ble jeg oppmerksom på en piping av den annen verden over hodet.
Piip, piiiip, piip!!
Jeg tittet opp og fikk se en fugl fly i sirkel rundt meg over hodet. Linerle åpenbart. Og den var ikke rolig.
Jeg er ikke noen ekspert på fugler, men det var ikke vanskelig å forstå at denne ikke var fornøyd. Tvert imot. Han var rasende. Jeg sier han, for det virka som det var det.
“Det var da som søren,” tenkte jeg for meg selv. “Hva i all verden er dette for noe? «
Jeg la fra meg spaden og fulgte den lille fuglen litt nærmere med blikket.
Og da skjønte jeg det.
Han kretset rundt takrenna som for å beskytte noe. Noe som var skjult – men ganske tydelig likevel. Et rede. Der hadde han og fruen slått seg ned. Kanskje lå det unger der også, men dem så jeg ikke.
Og jeg? Jeg sto rett under.
Pipingen over meg tok seg opp igjen, og budskapet ble mer og mer tydelig for meg.
Du får bare se og pelle deg vekk.
Så da tenkte jeg at jeg bare fikk følge oppfordringen.
Jeg gikk inn.
De neste dagene holdt jeg meg unna så godt jeg kunne. Når jeg først måtte ut, ble det korte turer – raskt inn og ut, uten å bli værende. Hagen fikk vente litt.
I dag, på Earth Day, tenker jeg tilbake på den lille episoden.
Vi mennesker tror vi eier jorda. Vi tror vi bare kan bruke den og forbruke den, utbygge den og bestemme over den.
Men den dagen i hagen ble jeg gjort oppmerksom på noe annet.
Vi eier ikke jorda alene.
Vi bare deler den.
